Hvorfor det skjer kjipe ting med gode mennesker, er et spørsmål mange har stilt seg. Noen religioner løser dette problemet med at lønn eller straff for det man gjør i dette livet, kommer etter døden, enten det er i et dødsrike, eller i det neste livet. Læren om karma, for eksempel, går (veldig simplifisert) ut på at det du gjør i dette livet, vil påvirke hva slags status du får i det neste. Imidlertid ser jeg stadig en tendens til at læren om karma omfortolkes til det jeg pleier å kalle ”Earl Hickey-versjonen”, nemlig at gode og onde gjerninger skal lønnes i DETTE livet. Dette ser ut til å være særlig utbredt i USA.
Problemet med alt som postulerer belønning og straff i dette livet, er selvfølgelig at det er mulig å motbevise. Men det en slik tro først og fremst beviser, er at det finnes en allmenmenneskelig lengsel etter rettferdighet. Noe i oss forlanger at den forsømte Askepott skal få prinsen, mens stemoren og søstrene straffes. Så kan man jo spørre seg, om vår trang til rettferdighet blir utviklet av eventyrene og fortellingene vi blir fortalt som små, eller om disse fortellingene appellerer til oss nettopp på grunn av deres innebygde rettferdighet. Jeg tror den siste forklaringen er den riktige. Eventyr varierer fra sted til sted, men de følger allikevel samme form, med belønning og straff. Er lengsel etter (en ofte egendefinert) rettferdighet noe alle mennesker har til felles?
“All right,” said Susan. “I’m not stupid. You’re saying humans need … fantasies to make life bearable.”
REALLY? AS IF IT WAS SOME KIND OF PINK PILL? NO. HUMANS NEED FANTASY TO BE HUMAN. TO BE THE PLACE WHERE THE FALLING ANGEL MEETS THE RISING APE.
“Tooth fairies? Hogfathers? Little –”
YES. AS PRACTICE. YOU HAVE TO START OUT LEARNING TO BELIEVE THE LITTLE LIES.
“So we can believe the big ones?”
YES. JUSTICE. MERCY. DUTY. THAT SORT OF THING.
“They’re not the same at all!”
YOU THINK SO? THEN TAKE THE UNIVERSE AND GRIND IT DOWN TO THE FINEST POWDER AND SIEVE IT THROUGH THE FINEST SIEVE AND THEN SHOW ME ONE ATOM OF JUSTICE, ONE MOLECULE OF MERCY. AND YET—Death waved a hand. AND YET YOU ACT AS IF THERE IS SOME IDEAL ORDER IN THE WORLD, AS IF THERE IS SOME … SOME RIGHTNESS IN THE UNIVERSE BY WHICH IT MAY BE JUDGED.
“Yes, but people have got to believe that, or what’s the point—”
MY POINT EXACTLY.
Terry Pratchett, Hogfather.
onsdag 27. oktober 2010
tirsdag 16. februar 2010
Akademisk frihet? Neppe.
Et universitet er ikke en bedrift. Det er et sted som burde verdsette den frie tanke, et sted hvor de ansatte burde få uttale seg fritt både om samfunnet generelt og om universitetet spesielt. Dersom ledelsen, enten det er ved et fakultet eller et institutt, fatter beslutninger som vil skade enkelte fag, burde det ikke bare være professorenes rett, men også deres plikt å si ifra.
Nedkvitne-saken ved Universitetet i Oslo har dessverre vist at virkeligheten ligger langt unna idealet om den akademiske friheten. Når en professor blir sparket fra sin stilling med begrunnelsen at han har brutt ”lojalitetsplikten” overfor arbeidsgiver, vil dette i sin ytterste konsekvens føre til at ansatte ved universitetet ikke lenger tør stå åpent frem med sin kritikk av den faglige og administrative ledelsen.
Så må man også spørre seg hvor stor lojalitet ledelsen på et institutt egentlig kan forvente. Hvor hårsår er det lov til å være for en instituttleder? Må man ikke som leder ta avgjørelser som man må være beredt på å få kritikk for? Og burde ikke lojalitet gå begge veier? Dersom man som instituttleder forventer lojalitet fra de ansatte, burde det være en selvfølge at man viser samme type lojalitet overfor de ansatte og deres fag.
Den andre begrunnelsen man brukte for å gi Nedkvitne sparken, var at han var en belastning for arbeidsmiljøet. Presedensen saken hans setter vil imidlertid fort kunne bli en adskillig større belastning for arbeidsmiljøet ved universitetet, da den svekker de ansattes varslingsrett, og vil legge lokk på forhold som tidligere kunne tas opp i åpne diskusjoner. En person alene kan ikke skape en konflikt. Å utpeke en person som syndebukk er heller ikke en særlig konstruktiv måte å forbedre et arbeidsmiljø på. I stedet bør man spørre seg om det er mer strukturelle grunner som fører til det dårlige arbeidsmiljøet på IAKH, så som ressursknapphet, og den bukken og havresekken-problematikken man får når instituttlederen, som skal fordele de knappe ressursene, kommer fra et spesifikt fagfelt.
Dersom man lurer på om Nedkvitne hadde rett når han kritiserte instituttet for å nedprioritere middelalderhistorie, er det bare å slå opp på hjemmesidene til Institutt for arkeologi, konservering og historie, og se hvor mange ansatte som arbeider med moderne historie, i forhold til hvor mange som arbeider med middelalderhistorie. Forholdet er ca. 5/39.
Nedkvitne-saken ved Universitetet i Oslo har dessverre vist at virkeligheten ligger langt unna idealet om den akademiske friheten. Når en professor blir sparket fra sin stilling med begrunnelsen at han har brutt ”lojalitetsplikten” overfor arbeidsgiver, vil dette i sin ytterste konsekvens føre til at ansatte ved universitetet ikke lenger tør stå åpent frem med sin kritikk av den faglige og administrative ledelsen.
Så må man også spørre seg hvor stor lojalitet ledelsen på et institutt egentlig kan forvente. Hvor hårsår er det lov til å være for en instituttleder? Må man ikke som leder ta avgjørelser som man må være beredt på å få kritikk for? Og burde ikke lojalitet gå begge veier? Dersom man som instituttleder forventer lojalitet fra de ansatte, burde det være en selvfølge at man viser samme type lojalitet overfor de ansatte og deres fag.
Den andre begrunnelsen man brukte for å gi Nedkvitne sparken, var at han var en belastning for arbeidsmiljøet. Presedensen saken hans setter vil imidlertid fort kunne bli en adskillig større belastning for arbeidsmiljøet ved universitetet, da den svekker de ansattes varslingsrett, og vil legge lokk på forhold som tidligere kunne tas opp i åpne diskusjoner. En person alene kan ikke skape en konflikt. Å utpeke en person som syndebukk er heller ikke en særlig konstruktiv måte å forbedre et arbeidsmiljø på. I stedet bør man spørre seg om det er mer strukturelle grunner som fører til det dårlige arbeidsmiljøet på IAKH, så som ressursknapphet, og den bukken og havresekken-problematikken man får når instituttlederen, som skal fordele de knappe ressursene, kommer fra et spesifikt fagfelt.
Dersom man lurer på om Nedkvitne hadde rett når han kritiserte instituttet for å nedprioritere middelalderhistorie, er det bare å slå opp på hjemmesidene til Institutt for arkeologi, konservering og historie, og se hvor mange ansatte som arbeider med moderne historie, i forhold til hvor mange som arbeider med middelalderhistorie. Forholdet er ca. 5/39.
torsdag 4. februar 2010
Ikke kødd med nasjonalskatten vår!
I disse dager diskuteres det for fullt om vikingskipene skal flyttes fra Bygdøy til Bjørvika, eller ikke. Imidlertid er det en viktig ting som de fleste debattantene overser: Hvis ikke samlingen på Bygdøy tåler å flyttes, så er det heller ikke snakk om å flytte den. En rapport utført av SafeTec i 2002 slår fast at 25 %, dvs. en hel fjerdedel av samlingen, kan bli ødelagt ved flytting til Bjørvika. Samme rapport mener at skipene selv kan flyttes, men rapporten har ikke tatt stilling til at Osebergskipet er satt sammen av over 2000 biter, og at det å utelukkende undersøke styrken på treverket, ikke sier noe om selve skipet vil overleve overfarten til Bjørvika. Et museum har tre oppgaver: formidling, forvaltning og forskning. Skal hensynet til formidling veie så tungt at man ødelegger det man i utgangspunktet skal formidle?
Det som har manglet helt i debatten hittil, er en grundig utredning om hvorvidt det vil være mulig å gjøre Vikingskipshuset bedre egnet til å ta vare på skipene også i fremtiden. Hva kan gjøres for å forbedre inneklimaet i bygget? Hvordan kan man beskytte skipene bedre? Hvordan kan man forbedre formidlingssituasjonen i bygget slik det er nå?
Jeg er verken konservator eller ingeniør. Jeg kan ikke si noe om hvordan bygget kan forandres slik at samlingen vil få bedre forhold. Men jeg kan si noe om hvordan formidlingssituasjonen kan forbedres. Først og fremst burde man lage audioguider. Dette vil for det første gjøre at guiding blir museets eget ansvar, ikke Oslo-guidenes. Det vil også gjøre at lydnivået i bygget blir noe forbedret. I tillegg burde man bygge et eget vikingsenter ved siden av Vikingskipshuset. KHM har nok vikingartefakter for to museer. Man burde også i større grad knytte levende historie-grupper opp mot museet, og la disse stå for deler av formidlingen. Det har vært sagt at et nybygg rett ved museet vil skape vibrasjoner i grunnen, og derved skade gjenstandene. Imidlertid kan man vel neppe hevde at det vil være noe særlig bedre å måtte rive deler av museet for å få skipene ut av bygningen.
Det at Folkemuseet og vikingskipene er naboer, gavner begge museene, både fordi det trekker folk dit, og fordi de som kommer fordeles på to museer. Å flytte skipene vil heller ikke minke trafikken ut dit, Folkemuseet kan man tross alt ikke flytte på. De andre museene på Bygdøy har også interesse av at vikingskipene blir værende. Hvis de flyttes, vil det bryte opp museumsfellesskapet på Bygdøy, ødelegge det fokuset på norsk sjøfartshistorie som man har der nå, og om mulig ødelegge en fjerdedel av en unik samling artefakter. Dette tatt i betraktning, burde ikke avgjørelsen om vikingskipene bør flyttes eller ikke, være så veldig vanskelig å ta…
Det som har manglet helt i debatten hittil, er en grundig utredning om hvorvidt det vil være mulig å gjøre Vikingskipshuset bedre egnet til å ta vare på skipene også i fremtiden. Hva kan gjøres for å forbedre inneklimaet i bygget? Hvordan kan man beskytte skipene bedre? Hvordan kan man forbedre formidlingssituasjonen i bygget slik det er nå?
Jeg er verken konservator eller ingeniør. Jeg kan ikke si noe om hvordan bygget kan forandres slik at samlingen vil få bedre forhold. Men jeg kan si noe om hvordan formidlingssituasjonen kan forbedres. Først og fremst burde man lage audioguider. Dette vil for det første gjøre at guiding blir museets eget ansvar, ikke Oslo-guidenes. Det vil også gjøre at lydnivået i bygget blir noe forbedret. I tillegg burde man bygge et eget vikingsenter ved siden av Vikingskipshuset. KHM har nok vikingartefakter for to museer. Man burde også i større grad knytte levende historie-grupper opp mot museet, og la disse stå for deler av formidlingen. Det har vært sagt at et nybygg rett ved museet vil skape vibrasjoner i grunnen, og derved skade gjenstandene. Imidlertid kan man vel neppe hevde at det vil være noe særlig bedre å måtte rive deler av museet for å få skipene ut av bygningen.
Det at Folkemuseet og vikingskipene er naboer, gavner begge museene, både fordi det trekker folk dit, og fordi de som kommer fordeles på to museer. Å flytte skipene vil heller ikke minke trafikken ut dit, Folkemuseet kan man tross alt ikke flytte på. De andre museene på Bygdøy har også interesse av at vikingskipene blir værende. Hvis de flyttes, vil det bryte opp museumsfellesskapet på Bygdøy, ødelegge det fokuset på norsk sjøfartshistorie som man har der nå, og om mulig ødelegge en fjerdedel av en unik samling artefakter. Dette tatt i betraktning, burde ikke avgjørelsen om vikingskipene bør flyttes eller ikke, være så veldig vanskelig å ta…
mandag 1. februar 2010
Vikingskipshuset
Vikingskipsmuseet ble tegnet av Arnstein Arneberg, og bygget i 1932. Selve bygget ligner en kirke, og mange turister som kommer dit tror at dette var museets opprinnelige funksjon. Det kan virke noe anakronistisk å huse vikingskipene i et kirkeaktig bygg, men det ligger mange tanker bak avgjørelsen.
De tre vikingskipene var alle gravmonumenter. Båt- og skipsgraver var vanlige langs nordsjøkysten i både ynger jernalder og vikingtiden. Vikingskipshuset er altså tenkt som et slags mausoleum, bygd i respekt for de gravene som ble forstyrret da skipene ble utgravd. Skjelettrestene ble i første omgang gravd ned igjen, men er nå tatt opp igjen, og er også plassert i Vikingskipshuset. De vil ikke bli gravd ned igjen, siden det viste seg at man ikke hadde sikret restene godt nok forrige gang.
En annen grunn til at bygget er kirkeformet, er fordi man regnet vikingene som ansvarlige for å ha brakt kristendommen til Norge, ved den økede kontakten med Europa. Jeg er usikker på hva dagens forskere mener om akkurat dette spørsmålet. Tidligere har man sannsynligvis lagt for stor vekt på Norges isolasjon fram til 793, men ut i fra nyere gravfunn vet vi at Norge hadde stor kontakt med kontinentet allerede fra romertiden. Altså må vi regne med at nordmenn kjente til kristendommen lenge før vikingtiden, selv om tilløpet av kristne treller i løpet av vikingtiden kan ha ført til økt spredning av den nye religionen.
De tre vikingskipene var alle gravmonumenter. Båt- og skipsgraver var vanlige langs nordsjøkysten i både ynger jernalder og vikingtiden. Vikingskipshuset er altså tenkt som et slags mausoleum, bygd i respekt for de gravene som ble forstyrret da skipene ble utgravd. Skjelettrestene ble i første omgang gravd ned igjen, men er nå tatt opp igjen, og er også plassert i Vikingskipshuset. De vil ikke bli gravd ned igjen, siden det viste seg at man ikke hadde sikret restene godt nok forrige gang.
En annen grunn til at bygget er kirkeformet, er fordi man regnet vikingene som ansvarlige for å ha brakt kristendommen til Norge, ved den økede kontakten med Europa. Jeg er usikker på hva dagens forskere mener om akkurat dette spørsmålet. Tidligere har man sannsynligvis lagt for stor vekt på Norges isolasjon fram til 793, men ut i fra nyere gravfunn vet vi at Norge hadde stor kontakt med kontinentet allerede fra romertiden. Altså må vi regne med at nordmenn kjente til kristendommen lenge før vikingtiden, selv om tilløpet av kristne treller i løpet av vikingtiden kan ha ført til økt spredning av den nye religionen.
fredag 29. januar 2010
"if it ain't broke, don't fix it"
Hvis noe virker, hvorfor reparere det? Det har vært mange diskusjoner om eventuell flytting av vikingskipene til Bjørvika. Men jeg vil gjerne snu litt på flisa. Hvorfor er det så viktig å flytte Historisk museum? Museet der det ligger i dag har en flott plassering, like ved Slottet og Nasjonalgalleriet. Det ligger i en vakker gammel bygning, bygd på den tiden da et monumentalbygg faktisk var et monumentalbygg, og ikke i den nye arkitekturstilen: ”må være så fordømt nyskapende hele tiden at man ikke kan bygge vakre bygninger lenger”. (Operaen er riktignok iøynefallende, men pen? Overhodet ikke!)
Er det for liten plass på museet? Ikke for utstillingene. Det er begrenset hvor mye informasjon en person kan ta inn over seg på en gang. Derfor er det en fordel at museet ikke er større enn det er i dag. Hvis man ønsker å vise frem flere gjenstander, ville det vært bedre å ha færre faste utstillinger, og skifte ut vandreutstillingene oftere. Og siden det allerede er bygd et nytt magasin på Økern, ser jeg ikke at det skal være for lite plass for gjenstandene som er der nå. Jeg kan se at det kan være et problem med å ha plass til forskning i bygningen slik det er i dag, men det samme problemet gjelder strengt tatt hele UiO.
Selvfølgelig har bygningen de samme problemene man har med alle gamle hus, men en grundig oppgradering av klimaanlegg og annet nødvendig utstyr, kan umulig bli like dyrt som å bygge et helt nytt museum i Bjørvika. I tillegg er det viktig å tenke over hva man gjør med eventuelle rester fra middelalderen og tidligere, som vil bli ødelagt ved nybygging i Bjørvika, særlig siden mange beboere i området forlanger at nye bygg ikke skal være for høye, og dermed ødelegge utsikten. Altså vil mye av museet måtte bygges under bakken. Skal man ødelegge kulturminner for å ta vare på kulturminner?
Er det for liten plass på museet? Ikke for utstillingene. Det er begrenset hvor mye informasjon en person kan ta inn over seg på en gang. Derfor er det en fordel at museet ikke er større enn det er i dag. Hvis man ønsker å vise frem flere gjenstander, ville det vært bedre å ha færre faste utstillinger, og skifte ut vandreutstillingene oftere. Og siden det allerede er bygd et nytt magasin på Økern, ser jeg ikke at det skal være for lite plass for gjenstandene som er der nå. Jeg kan se at det kan være et problem med å ha plass til forskning i bygningen slik det er i dag, men det samme problemet gjelder strengt tatt hele UiO.
Selvfølgelig har bygningen de samme problemene man har med alle gamle hus, men en grundig oppgradering av klimaanlegg og annet nødvendig utstyr, kan umulig bli like dyrt som å bygge et helt nytt museum i Bjørvika. I tillegg er det viktig å tenke over hva man gjør med eventuelle rester fra middelalderen og tidligere, som vil bli ødelagt ved nybygging i Bjørvika, særlig siden mange beboere i området forlanger at nye bygg ikke skal være for høye, og dermed ødelegge utsikten. Altså vil mye av museet måtte bygges under bakken. Skal man ødelegge kulturminner for å ta vare på kulturminner?
mandag 25. januar 2010
Å blogge eller ikke blogge, det er spørsmålet.
Hvorfor blogge?
Alle gjør det, og andelen blogger som faktisk blir lest er forsvinnende liten. Har jeg virkelig noe å si som er så interessant at andre vil lese det jeg skriver? Jeg må innrømme at jeg synes mange blogger er uinteressante, eller har lav kvalitet. Nå har ikke jeg så stor tiltro til mine egne evner at jeg tror jeg vil skille meg ut positivt i denne sammenhengen. På den andre siden: jeg har behov for å uttrykke ting. Jeg trenger å skrive for noe som ikke er den digitale skrivebordsskuffen, og legge ut ting på et sted hvor det i hvert fall er en ørliten mulighet for at de blir lest.
Dette vil ikke være en blogg som handler om hva jeg gjør til daglig. Jeg ser ingen grunn til å skrive om når jeg dusjer, hva jeg har spist eller hva jeg har på meg. Jeg ønsker imidlertid å skrive om ting som opptar meg, for eksempel i forbindelse med studier, bøker jeg leser, musikk jeg hører på, diskusjoner i media, og lignende.
Alle gjør det, og andelen blogger som faktisk blir lest er forsvinnende liten. Har jeg virkelig noe å si som er så interessant at andre vil lese det jeg skriver? Jeg må innrømme at jeg synes mange blogger er uinteressante, eller har lav kvalitet. Nå har ikke jeg så stor tiltro til mine egne evner at jeg tror jeg vil skille meg ut positivt i denne sammenhengen. På den andre siden: jeg har behov for å uttrykke ting. Jeg trenger å skrive for noe som ikke er den digitale skrivebordsskuffen, og legge ut ting på et sted hvor det i hvert fall er en ørliten mulighet for at de blir lest.
Dette vil ikke være en blogg som handler om hva jeg gjør til daglig. Jeg ser ingen grunn til å skrive om når jeg dusjer, hva jeg har spist eller hva jeg har på meg. Jeg ønsker imidlertid å skrive om ting som opptar meg, for eksempel i forbindelse med studier, bøker jeg leser, musikk jeg hører på, diskusjoner i media, og lignende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
